Hvem skaper fremtiden? Årets 1. mai tale

Som ung og storkjeftet læregutt fikk jeg beskjed om å være forsiktig. Rådet var: Skal du få gjennom noe så må du innbille sjefen at det er hans egen ide. ....  Etter hvert  har jeg fått mye opplæring i å smiske med sjefen for å få resultater. På noen områder er jeg riktignok særdeles tunglært. Åpen direkte kommunikasjon er vist ikke alltid så bra. Hva er denne holdning uttrykk for?  Sjefen bestemmer og hvis du som menig skal få bruke vettet ditt må du smiske med ham. Vanlig tenking. Ikke bare i næringslivet, men i de fleste organisasjoner......  Nesten alle medlemsorganisasjoner har jo et formelt demokrati, men den virkelige styringen skjer svært ofte  på samme vis som i næringslivet.  Du godsnakker med lederne for å få ting til å skje og de "holder hoff".  Hoffet beskytter mot plagsomme medlemsinitiativ.  Bedriftene og mye av organisasjonslivet er styrt etter førerprisippet. Ladet ord men det er ikke nazistenes oppfinnelse, selv om de rendyrket elitetenkingen. Det er 5 tusen års tradisjon med klassesamfunn - fra pyramidenes tid til i dag. All organisering  har handlet om å støtte en elite og undertrykke det store flertallet.  Slik finnes det tusen mekanismer som gjør at det er vanskelig for "underordnde å få bruke vettet sitt skikkelig"  Den største sløsinga i vårt samfunnet er at så få mennesker får bruke hue, annet enn på snevre jobbfelt.  I vårt samfunn med  mindre behhov for muskler til å grave grøfter og mer behov for arbeidskraft som har oppgaver som trenger tenking og selvstendighet blir det spesielt kritisk.  

Rødt tilhører en tradisjon med det motsatte som utgangspunkt. Som ønsker å utvikle organisering som frigjør flertallets handlekraft og bryter ned klasseforskjellene.  Det er en vanskelig utfordring. 5000 års tradisjon sitter i refleksene våre og gamle makttekniker adopteres stadig.  Men vi prøver og etter hvert vil vi lykkes.  

Det er en grunn til at å forsøke dette er så viktig.    Dersom vettet til innbyggerne på Nesodden - alle 18 000 - er samfunnets viktigste ressurs, så går det dårlig med samfunnet dersom noen spekulanter og sjefer sammen med kommunestyret skal drive utviklingen av halvøya vår alene.  Det blir dårlig  fornyelse/inovasjon, fordi så mange kloke tanker går tapt. Det blir stivnet og konservativt fordi herskende tenkesett ikke blir utfordret..  Det blir sosialt dårlig fordi behovene til flertallet får liten plass.  Hver gang du stresser en småbarnsfamile urimelig, tar bort et lekeområde eller på annen måte reduserer livskvaliteten påfører du samfunnet utgifter. Men det kommer ikke i spekulantenes regnskaper. Boka ulikhetens pris sier noe om klassesamfunnets kostnader.  Kortsiktig profittenking skaper ikke bare en tapende arbeiderklassen, men også et samfunn som taper i den internasjonale konkurransen. Der markedsliberalismen får størst gjennomslag går kapitalistisk produksjon dårligst og blir mest  selvødeleggende.

De viktige sosiale endringene kommer nedenfra.  Når klubben på gamle Aker mekaniske fant på å velge noe de kalte verneombud og stilte vernekrav til bedriftsledelsen tenkte de ikke antakelig ikke på at de skulle starte en bevegelse som etter mange år skulle ende opp som noe vi nå kaller arbeidsmiljøloven. Men det var mange titusen tillitsvalgte, mange titusen små og store,   lovlige og "ulovlige" aksjoner og etter hvert en massiv opponion på arbeidsplassene som drev den fram.

Retten til "selvbestemt abort" tar mange i dag som en selvfrølge.   Gyldendals store leksikon beskriver den nye loven fra 1975 som gav denne rettigheten slik: 
Norge: Den første norsk abortlov kom i 1960. Under denne loven, som gjaldt årene 1964 - 75, økte antallet legale aborter fra ca. 3000 til 15 000 pr. år. I de siste årene var økingen noe mindre. Selv om loven var streng i indikasjonsinnstillingene, ble den praktisert stadig mer liberalt av abortnemndene. Den nye loven om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975 er etter alt å dømme intet annet enn en legalisering av den praksis som allerede hadde utviklet seg under den gamle loven. Det er kanskje en vesentlig årsak til at det ikke er skjedd noen kraftig øking i aborttallet etter at den trådde i kraft 1. jan. 1976.

Hva skjedde fra 1960 til 1975?  Den nye kvinnebevegelsen blomstret. Abortnemndene ble bombardert med innlegg og kritikk. Opponionen svingte så kraftig at å avslå abort i praksis ble nesten umulig. Først da - avviklet et knapt politisk flertall forbudet.

Alle viktige sosiale endringer i retning mer menneskelighet og mindre forskjeller kommer nedenfra.  Å overlate samfunnsutviklingen til kapitalistene og politkerne er  livsfarlig. 

Det er en grunn til at vi her ønsker å hedre ildsjelene og  engasjementet som finnes på Nesodden. Det er motoren i å utvikle nesodden i en mer menneskelig og solidarisk retning.  Ingen politikere kan sørge for det. Ingen politiker kan spille noen særlig rolle i det, uten i allianse med kraftige folkebevegelser.  Hvorfor driver jeg da med partipolitikk?   Fordi talsmenn inn i besluttende organer kan hjelpe og gi folkebevegelser styrke.  

Rødt er et lite parti. Vi kan ikke "vinne" i kommunestyresalen mot et massivt blått flertall.   Men sammen med engasjerte mennesker kan vi få til endringer alikevel.  

Da er det særdeles viktig å vite hvor   vi skal ha ørene våre. Det finnes forskjellige ideologiske retninger i Rødt Som gammel maoist skal jeg sitere han litt:

"Hvor kommer de riktige tankene fra? Faller de ned fra himmelen? Nei. De kommer fra samfunnsmessig praksis og fra den aleine. De kommer fra 3 slags samfunnsmessige praksis, nemlig kampen for produksjonen, klassekampen og vitenskapelige eksperimenter."                           
Jeg liker bedre å snakke om fornuftige enn riktige tanker.    Med samfunnsmessige praksis oppfatter jeg " livserfaring".

Så etter hukommelsen :   «Selv er vi  ofte uvitende og dumme, massene er de virkelige heltene.»    Massene er ikke noe godt norsk ord, vi ville vel si folk.  Men at kunnskapen sitter blandt alle våre 18 000 innbyggere og at store ører er nødvendig for å kunne bidra til å gjøre om den kunnskapen til skaperkraft, det er sikkert.   Det er Nesodden Rødt sitt utgangspunkt for å prøve å være et hjul  i det maskineriet som kan bidra til et mer menneskelig nesoddensamfunn.    Så enkelt og så vanskelig ser jeg på Rødt sine oppgaver.

Nok om oss - nå er det tid for å slippe til ildsjelene.