Slik skapes kommunal fattigdom

Ulike regjeringer har i årevis fremstilt det som om kommunene får rikelig med penger over statsbudsjettet. De har alle talt mot bedre vitende. Stoltenberg-regjeringen, som la fram sitt siste forslag til statsbudesjett før den gikk av, gjorde følgende for Nesodden:

I 2013 fikk Nesodden 801,7 millioner i frie inntekter. (Skatt og rammetilskudd) I 2014 øker det til 835,2 millioner. Altså 33,4 mill mer å rutte med. Strålende! Påstår regjeringen. Det som IKKE sies, er at samme regjering regnet med en inflasjon(deflator på fagspråket) på 3%, og at Nesodden regner med en folketallsvekst på 1,25%. For å dekke opp for dette slik at kommunen har like mye å rutte med pr. innbygger, trengs en økning på 34,4 mill. Altså får Nesodden nesten en million kroner mindre å rutte med i 2014. I tillegg gir regjeringen en rekke pålegg: Økte tilskudd til private barnehager, 1,5 time valgfag i 9. klasse, kostnader til rusarbeid samt en rekke mindre ting. Til sammen mange millioner som det ikke finnes dekning for. Pengene til å dekke opp den tapte millionen og til disse oppgavene må taes ut ved å redusere eksisterende tjenester. Et år kan man klare seg igjennom. Men denne statlige politikken med å tyne kommunene gjennom å påføre oss stadig nye oppgaver uten at det følger økonomiske midler med, har pågått siden 1992. Før eller siden fører det til alvorlig svekkelse av kommunens velferdstilbud. I år har utgiftene i forbindelse med Samhandlingsreformen truffet kommunen med full kraft. Her er antakelig utgiftene staten har påført oss over 20 millioner kroner i helseutgifter mer enn det er dekning for. Det betyr at budsjettet for 2014 foreslåes kuttet med mellom 20 og 30 millioner.

Som vanlig er det de mest utsatte som får størst smell: Rusarbeidet kuttes med over 1 million, hjemmetjenestene er fremdeles underbudsjettert, stillinger til spesialpedagoger kuttes i barnehagene, det blir færre lærere med mindre rom for å følge opp elever med spesielle behov. Alle områder rammes. Miljøvern nærmest nullstilles, kulturarbeidet reduseres betydelig osv.

Dette er ikke noen naturlov, men en villet politikk fra Stortinget sin side. Det er politisk vedtatt at vi skal ha en kjemperik stat, en stor privat rikdom(for svært mange) og fattige kommuner som må redusere velferdstilbudene. Den markedliberalistiske vinden blåser over kommunene med nedbygging av fellesgoder og privatisering av tjenester. New Public Management er kodeordet for å la fellesgodene dø til fordel for at de pengesterke kan kjøpe hva de ønsker seg.

Dette kan endres. Nesodden har tidligere, gjennom å delta i kampanjer, påvirket Stortingets beslutninger. Da 6-åringene skulle inn i skolen, ble Nesodden kommune sine regnestykker brukt i stortingsdebatten, som presset fram bedre statlig finansiering. Vi kan gjøre det igjen. Da er det helt avgjørende at de som skaper problemene for kommunen, får regningen og det politiske ansvaret.

Rødt sin utfordring til de øvrige partiene er følgende:
Vi setter av en inntektsside på 20 millioner i budsjettet til å dekke utgifter staten har påført oss uten dekning. Kravet kommunestyret allerede har vedtatt om full dekning av utgiftene som er påført kommunen gjennom Samhandlingsreformen, legges til grunn.
Vi ber om møte med regjeringen om denne.
Vi tar initiativet til et ordføreropprop rundt samme krav.
Vi vedtar et budsjett uten vesentlige kutt i tjenestetilbudet.

Vi må selvfølgelig ha en plan B som iverksettes dersom vi ikke lykkes i våre fremstøt overfor storting og regjering. Men først og fremst må vi sende regningen dit den hører hjemme og sørge for at våre mest utsatte grupper ikke rammes.
Det er vår plikt som Nesoddens folkevalgte å gjøre alt vi kan for at kommunen skal klare å ivareta sine oppgaver!

Geir Christensen
Rødt